Olav Nergård - Jesus er som før

Tone:  «Den tro som Jesus favner»

Når tunge byrder trykker
som i et mareritt.
Mitt liv er gått i stykker,
min kristendom fallitt.
Jeg går som mest på glør.
Alt ondt har overtaket.
Jeg har et håp tilbake
– at Jesus er som før.

Jeg ser mitt livs ruiner
foruten ”sten på sten”.
Det smerter, nager, piner.
Jeg er i sannhet en
som er fordømt.  Og hør:
Det er Guds dom som rammer.
Mitt håp er, i min jammer,
at Jesus er som før.

Jeg sukker, gråter, stønner. 
Jeg ser mitt livs forlis.
Hva hjelper mine bønner?
Mitt hjerte er som is.
Vel vet jeg hva jeg bør.
Men kan jeg endre hjertet?
Mitt håp er, i min smerte,
at Jesus er som før.

Når jeg har bedt og sukket,
og intet under skjer -.
Og himlen synes lukket -.
Jeg gråter ikke mer.
Mitt hjerte bare blør.
Men intet kan jeg makte.
Men mot den mest forsagte
er Jesus slik som før.

Når jeg tar til å grave
i hjertet,
i dets dynd.
Da ser jeg meg som slave
av alt som heter synd.
– Guds hellige, å rør
meg ikke, meg urene.
Mitt håp er dette ene
at Jesus er som før.

Når alle djevler raser
med velde i mitt bryst
Og bønnene blir fraser,
og synden selv, min lyst.
Da er det «Jeg» som dør.
Da har jeg, usle krypet,
et håp, her i det dype,
at Jesus er som før.

– Å, du, som nettopp føler
deg rent som en besatt.
Når alle djevler brøler,
tror du deg Gudforlatt,
i selve satans klør.
Du makter knapt å ånde.
Men milt i all din vånde,
er Jesus slik som før.

-Når alt av ondt forvirrer -.
Jeg er som Gudforlatt.
Jeg bare går og stirrer
i en formørket natt.
Det legger seg et slør,
som skjuler og utsletter
hvert ord som han forjetter
Men Jesus er som før.

Å nei! – Som han er ingen!
Han er en synders venn.
Det letter så for bringen
når jeg ser ham igjen.
Jeg lever, ånder, dør
på dette, han forkynner,
at Jesus mot en synder,
er Iikedan som før.

Og alle himler smiler.
Og alle engler ler.
Og jeg som går og tviler,
jeg tviler ikke mer.
Jeg som har tapt gehør
for troens jubeltoner,
jeg jubler: «Min Forsoner!
du er jo slik som før!»

Og slik vil han bevise
sin lære, ren og sann.
Nå vil jeg takke, prise,
høylove bare han.
Og hele Skriften strør
Guds løfter over ferden.
Jeg vitner for all verden
at Jesus er som før.

Jeg løses fra mitt fengsel.
Min fred er Jesus selv.
Han stiller all min lengsel
ved Ordets kildevell.
Hør det i nord og sør!
Hør, kjempende! Hør, treller!
Hør Ordet, som forteller
at Jesus er som før!

Å, lykke over lykke!
Å, nåde uten bunn!
Foruten sidestykke!
Han er min frelsesgrunn.
Å, Herre, tenn og nør,
ved Ordet,  troens flamme.
Takk, at du er den samme!
Takk, at du er som før!

 

 

Jesus Kristus er i går og i dag den samme ja, til evig tid.
Hebr. 13:8.

Jeg, Herren, har ikke forandret meg, og dere, Jakobs barn, er ikke tilintetgjort.
Mal. 3:6